GJENOPPBYGGING AV ERKEBISPEGÅRDEN

Erkebispegårdens sør- og østfløy brant til grunnen i 1983.

Med det forsvant viktige bygninger fra Trondheims militære historie, og Domkirkens samling av middelalderskulpturer ble skadet.

Det ble avholdt en åpen arkitektkonkurranse om gjennoppbygging i 1991. Eggen Arkitekter avsto fra deltakelse ettersom Nils Henrik Eggen hadde bidratt til utarbeidelse av konkurransens forutsetninger.

I 1994 ble Eggen Arkitekter anmodet av Statsbygg om å overta oppdraget ettersom forhandlinger med konkurransens vinner ikke førte frem til avtale.

Skisseprosjekt ble utført i 1994, i det de arkeologiske utgravninger på tomten var i ferd med å avsluttes. Avdekning av eldre borgmurer og verkstedskonstruksjoner som skulle bevares in situ definerte nye forutsetninger for prosjektet. Det rike gjenstandsmaterialet som ble funnet under utgravningene, sammen med det som fortsatt fantes av Domkirkens middelalderskulptursamling, ble innholdet i det nye museet.

Bygningene ble ferdigstilt i 1996, og museet ble offisielt åpnet til Trondheim by ?s 1000-års jubileum i juni 1997.

Østfløyen inneholder representasjonslokaler i 1. etasje som er knyttet sammen med middelalderborgen i Nordfløyen. Lokalene inneholder hovedinngang med vestibyle, garderobe og en forsamlingssal akustisk beregnet for kirkemusikk og sang, kalt Øysteinsalen.

Nidaros biskop har kontorlokaler i andre etasje. Tredje etasje er benyttet til forskningskontorer og fagbibliotek for middelalderforskning på NTNU – Middelaldersenteret.

Underetasjen inneholder VIP-avdeling (garderober/hvilerom), men er hovedsaklig en del av museet hvor et myntverksted fra før Reformasjonen er bevart in situ.

Sørfløyen inneholder museumsresepsjon og utstillingslokaler. Messaninen og 1. etasje er i sin helhet benyttet som lokaler for skulptursamlingen. Underetasjen inneholder de arkeologiske utstillingene, deler av eldre borgmurer og et fremvisningsrom med billedspill om katedralbyggingen.

I utformingen av bygningene er det vektlagt skalaforhold i relasjon til Nordfløyens dominans i anlegget, og et moderne men harmonisk samspill mellom de eldre steinmurer i anlegget og nye fasader i tegl. Mot Borggården har bygningene åpninger og inntrekninger som speiler de eldre bygningenes form.  På utsiden er anlegget i hovedsak lukket i tråd med dets defensive karakter. Sett fra sør har anlegget lite lysutslipp. Dette er gjort for å bevare silhuetten av den lyssatte katedralen rett nord for anlegget. Takene er i tegl, med ubrutte linjer og takflater.

Anlegget ble tildelt det nasjonale Murverksprisen i 1997 og prisen Årets museum i 1998.

Bruttoareal: 3700 m²

Bygget ble gjennomført som byggherrestyrte entrepriser, byggeleder Karl Knudsen AS v/Kjell Håvard Nilsen.